Det er utallige grunner til at jeg ikke liker Facebook og sosiale medier, allikevel tar jeg meg selv i å sjekke samtlige regelmessig i løpet av.døgnet. Og da gjerne litt for ofte, både før og etter dusjen. Inspirerende sitat, filmer og bilder om trening, kropp, sminke og livskvalitet gir meg en økt trang til å stappe iphonen min i halsen slik at vedkommende kveles av sitt eget kvalm. Men vet dere hva som irriterer meg mest? Mer enn rumper større enn hodet mitt, midjer smalere enn låret mitt og sushikvelder med verdens beste jenter?

Når du har en helt ok dag, ja, en fin dag, og du logger på Facebook for å se om det har skjedd noe siden du sist sjekket for en halvtime siden, og så har crushet ditt likt noe. Ja, altstå, det er greit å like ting - hvis det er mine, men å like andre sine oppdateringer og bilder - nei, der går grensen. Her har jeg oppdatert flittig: jeg skiftet profilbilde i mars 2013, oppdaterte albumet mitt for åtte måneder siden, og jeg skreiv til og med en status tidligere denne uken. Har du likt noe av det? Nei. Jeg trodde at det var klare regler på dette: ikke lik andre sine ting enn mine. Selv så blir jeg ofte litt overivrig når det kommer til liking av ting på Facebook, men det er kun når jeg kjeder meg - som regel når jeg er på skolen. Heldigvis er det maksimalt to timer til dagen.

Uansett, moralen er: Det er kun jeg som har lov til å trykke "like", på alt, alltid. Litt som med livet generelt. Det er kun jeg som har lov til å flørte med andre på byen, det er kun jeg som får lov til å sutre, og det er kun jeg som får drikke juice rett fra kartongen.

Takk for meg. Nå skal jeg gå og like en morsom film av en katt som jeg så. På Facebook. HAH!