Å rable ned rotet i håp om å sortere det

Fritid - disponibel til å gjøre akkurat hva jeg vil, for første gang siden desember. Jeg valgte sengen, musikken og hodet. Det var alt for lenge siden, og så alt for ettertraktet. Insomniaen tvinger meg til å ta pustepauser, til å reflektere over alt jeg har glemt, til å finne ut hva som er viktig. 4316 uker. Hva skal de fylles med?

Denne bloggen består av mobilnotat skriblet ned etter en flaske vin for mye, på bussen eller i frustrasjon. Skrivefeil og dårlige setningsoppbygninger er gjengangere. Tanker og følelser jeg lenger ikke kan relatere til er en faktor. Et likhetstrekk mellom de alle er at det har blitt skriblet ned i en fem minutters desperasjon. 

Denne bloggen er klesstativet hvor jeg henger den hvite silkeblusen, i håp om at den skal tørke tidsnok, for så å finne ut at den har blitt vasket med en svart sokk. Det er her jeg rabler ned tanker som varer i noen minutter,  dager, år, og tanker som jeg har hatt så lenge som jeg kan huske. Det er ikke alltid det blir det utfallet jeg håpet på, ei heller det jeg strebet etter, men her er ihvertfall skittentøyet mitt.

Søvnløse netter gjorde meg oppmerksom på blusen som hang til tørk. Stativet står der fortsatt, halvtomt og dryppende, og jeg innså at jeg skal rekke å bli ferdig innen året er omme. Gamle mobilnotat skal tas frem, ny frustrasjon skal skrives ned, alt skal publiseres.

Og i januar, da skal vi gremmes og starte på ny.