Klokken har passert midnatt.

Klokken har passert tre.

Klokken har passert "full på vei hjem", "på vei til nach" og "jeg tror jeg får pult i kveld".

Hos meg står tiden stille og klokkens visere har gått ubemerket forbi. Tikkende i takt. Akkurat passe irriterende. Nok til å forstyrre en rastløs sjel. Nok til å terge den utalmodige. 

Og vi har en blogg full av hemmelig poesi, forbudte følelser og overveldende eksponeringer. Alt lagret som utkast. Kanskje er det ikke for verden å se? Kanskje er det ment for å ligge her til forråtnelsens tidsalder? Til internettets kollaps og dommedagsprofetiens realitet.

Klokken nærmer seg fire,

Den har passert vi må gi mer faen

Året har fått et nytt tall.

Det nærmer seg nå eller aldri.