Februar

Drukner i gamle spillelister og sanger altfor fine til ikke å spilles lenger. Kjenner ting akkurat som jeg gjorde i sommer, eller kanskje var det sommeren før det, kanskje til og med den før det, jeg er ikke sikker, det endrer ingenting. Kjenner sval kveldsbris i ansiktet og frysninger nedover bare bein som ender i klumpete, blomstrete sko. Det er litt for kaldt for disse klærne – vi kledde oss jo midt på dagen med sol gjennom persiennene og rommet fylt med varm treduft – nå er det blitt kveld, men vi skal bare til bussen, kanskje sitte litt på en benk, ikke så mye mer. Det er litt for kaldt, men det er så bra. Akkurat som i sommer, eller kanskje var det sommeren før det, kanskje til og med den før det, jeg er ikke sikker. Det spiller ingen rolle. Snart slipper lyset gjennom persiennene på ny.